Hopp til hovedinnholdet på siden
Elisabeth og Per Elisabeth og Per
Startsiden > Portugal 09-10 > Artikkel

Reisebrev 11 - 23.03.10

Fra Algarve og inn i Alentejo til landsbyen Pomarao.

Fra Algarve og inn i Alentejo til landsbyen Pomarao.

Dro fra Alte og gjennom mange små landsbyer på vei til Pomarao. Benafim med sine mange appelsin lunder, - Pena, - Beirada, - Taipa, - Jardim, - Salir, - Besteiros, - Granitais, - Casa Branca,- Touriz, - Eira da Civada m.m. I mye av dette området brant det i 2003 og 2008 og vi så mange åser som hadde vært utsatt for brann. Etter å ha passert Montes Novos på N 124/R124 fant vi et nedlagt gårdsbruk med mye kork på utsiden. Hadde sett dette tidligere da vi var på tur med Jorunn og Knut, men nå stoppet vi. Tok oss litt til rette og hentet en fin korkbit til å ta med oss hjem. Hysj-hysj. Turen gikk videre til Feiteira, - Almarginho, - Cachopo,her er det 20 grader på fjellet, - Vale de Odre, - Corte Serrano, - rastet så ute ved elven Ribeira da Foupana hvor det var laget bord og stoler av møllesteiner for de forbi passerende. Her hørte vi gjøken for første gang. Området vi har passert til nå i dag har vært ganske kupert med nyplanting av furu på åsene. Når vi kom til Martim Longo forrandret landskapet seg til bølgende sletteland. Kjørte så gjennom Pereiro, - Coito, - Mertola ( en havneby for fønikerene, les mer om byen på reisesiden fra Portugal 2009.) - Monte Alto, - Fernandes, - Tamejoso og Pomarao.

Har nå kjørt inn i området Alentejo som dekker nesten en tredje del av Portugal og strekker seg hele veien fra Tejo og sørover til Algarve.

Pomarao den lille nesten folketomme landsbyen som ligger ved elven Guadiana og grenser mot Spania. Den var en gang en viktig utskipningshavn for kobbergruvene i Minas de Sao Domingos. Nå er det bare igjen noen bilder fra denne tiden som henger på veggene i en av de to barene/kafeene som finnes der, og noen rester av bryggen . Her ble det bygd jernbane den 20 km lange strekningen til gruvene i Minas de Sao Domingos på 1850 tallet. Vi har vandret på den nedlagte jernbanetraseen ut av landsbyen mot gruvene noen km i nydelig sommer vær. Dette var ikke lett da vi manglet lommelykt på turen og det fantes flere tunneler. Gikk gjennom en, men måtte klatre på utsiden av den lengste da vi ikke kunne se noe, gav vi til slutt opp .

Folkene her var veldig vennlige mot oss villcampere og overvintrende seilere. De så vel en mulighet for å tjene noen euro på kafeene. Vi så ingen barn her, de unge hadde vel flyttet ut for å få seg arbeid. De gamle gikk og stelte på sine små jordflekker nede ved elven. De hadde tidligere hatt flom som vasket vekk deler av jorda deres.Ingen butikker fantes her , men brødbilen kom innom.

Et 90 m langt telt var satt opp på kaia da vi kom, her skulle det være fiskefestival med dans og mye folk fra fjern og nær. Da vi hørte at dette pleide å bli en «spesielt livlig « fest og vi var parkert mitt oppi det hele valgte vi å dra før det startet. Kanskje var det dumt? Turen går nå videre til Minas de Sao Domingos.