Hopp til hovedinnholdet på siden
Elisabeth og Per Elisabeth og Per
Startsiden > Portugal 09-10 > Artikkel

Reisebrev 17 - 040410

Lunch i det fri isammen med 16 portugisere.

Lunch i det fri isammen med 16 portugisere.

Kom hit til innsjøen Maranhao om kvelden og fant den eneste plassen som hadde sol hele dagen ledig. Langs bredden var det mange portugisere på dagstur, de feiret påsken. Hadde en flott kveld ved vannet med fiskevak, ørn og stork som seilet over hodene våre og etterhvert den nydligste stjernehimmel.

Stod opp 2. påskedag til det flotteste sommerværet en kan tenke seg. Kom i snakk med noen portugisere bl.a ei 22 år gammel jente som kunne engelsk. Hun fortalte at hun hadde vært på et seminar i Oslo sist år – som student i organisasjons psykologi, så spaserte de videre. En stund etterpå kom de innom igjen og inviterte oss til lunch. Vi takket ja og ble med til den flotteste lunchen en kan tenke seg.

Under noen trær litt lenger borte var det tilsammen 16 portugisere på picknik. Den unge jenta og foreldrene, venner og bekjente fra den lille landsbyen Sousel som vi hadde kjørt gjennom dagen før. For en blid og gjestfri gjeng. De hadde dekket langbord med blomster på bordet, og etter hilserunden satte vi oss til bords. Godt var det at Ana Branco, som hun het, var der for hun fikk full jobb med å oversette for oss og de andre.

Dere skulle sett all den nydelige maten som stod på bordet. «Mr Fish « som en ble kalt hadde laget pølser som de spiste på brød. Den dagen fikk han forresten et nytt navn av oss «Mr Bean». Han var en blid artig mann. Spekeskinke, bacalhau stekt som små boller smakte aldeles nydelig. Kylling innebakt i en deig, gratinerte lamme koteletter, oster av forskjellige slag. Ingvar hentet det vi hadde igjen av vår gjeitost og en ostehøvel og dette medførte mye latter. Ana`s pappa fikk osten og høvelen , men visste ikke hvordan den skulle brukes.Han skar bare et stykke av enden på osten med høvelen på kant. Da Ingvar viste hvordan det skulle gjøres ble det så mye latter at tårene trillet på noen og enhver. Han fikk forresten osten og høvelen for å trene seg til vi skulle komme tilbake neste år. Vinen vi fikk servert var også laget av en ved bordet og den smakte helt nydelig. Det var ikke få liter som gikk unna den dagen.

Når vi hadde sittet lenge og vel ved bordet sa jeg til Ana at det kanskje var på tide for oss å gå tilbake til oss selv. Nei sa hun, dere må bli til lunch. Alt det som til nå var på bordet var bare forretten, lunchen var ikke ferdig enda. Snudde meg rundt og foreldrene vinket meg bort til grillen, der ble det varmet opp lam i en kjele. Og for et nydelig lammekjøtt, det var så mørt og smakfullt, rene gourmet maten. Dette ble servert med salat, ris, og potetgull. Fru Branco var en mesterkokk.

Så dukket desserten opp hjemmelaget karamellpudding og fruktsalat med tilbehør av portvin og whisky. Ikke lenge etterpå kom kaffe kokt på grillen og hjemmebakte kaker.

Dette ble en minnerik dag for oss som vi aldri har opplevd maken til. Ikke var det nok med selve lunchen vi fikk også med oss en flaske rødvin og portugisisk ost av foreldrene til Ana. Maken til hyggelige folk og gjestfrihet som vi finner blandt det portugisiske folk må vi lete lenge etter. Takk til dere alle.

I morgen reiser vi videre til Fatima.