Hopp til hovedinnholdet på siden
Elisabeth og Per Elisabeth og Per
Startsiden > Portugal 09-10 > Artikkel

Reisebrev 5. 07.02.10

Snarvisitt østover på Algarvekysten.

Fiat verksted here we come again.
Etter flere verksted besøk i fjor sa jeg til bilmekanikeren med et flir at jeg håper vi aldri treffes igjen. Da vi kom igjen nå og jeg fortalte hva jeg hadde sagt tidligere flirte han og sa at nå var det jo et annet år. Heldigvis gjaldt besøket nå bare en bagatell, han justerte bara litt på clutchwiren til ingen kostnad.
På besøk i Olhao. Hadde avtalt med Judith og Svein Hagen at vi skulle komme innom hos de når vi kom til Olaho.Det ble en hyggelig ettermiddag på campingen og treff i byen dagen der på . Koste oss i solen på en uterestaurante i havnen, rusletur i byen og avsluttet besøket med en god middag. Vi overnattet ikke på campingen men på «villcamp « i byen og det var det flere som gjorde . Tror det må ha vært ca 50 biler der. Plassen var ved fiskerhavna og jeg stappet ørene fulle av «sov i ro « før jeg krøp til køys, for ikke å høre støyen fra fiskebåtenes hjelpemotorer. På jakt etter ny vannpumpe. Hadde på veien østover på Algarvekysten lett etter vannpumpe til bilen vår på mange marinaer uten å finne den rette. Det gjorde vi imidlertid i Vila Moure, til en kostnad på 100E. Så da fikk vi vann i vasken igjen ,og kunne kvitte oss med plastkannene. Bobilutstyr er det vanskelig å få tak i her på Algarvekysten hvis det ikke samtidig blir brukt i båt. Om kvelden overnattet vi på «villcamp» i Quarteira i sammen med flere hundre andre. Her var det en haug bobiler ved stranda på begge sider av byen. Vi kom sent, men fikk plass på vestsiden av byen, strøket hvor de hjemløse og folk i små rønner holder til. Følte oss ikke helt trygge, men det var jo så mange andre bobiler der. Ble sittende i forsetene og titte ut i mørket på folk som ravet ut og inn av rønnene. En lokal syklist, ikke helt stø på styret,kom i hundre forbi oss og tilbake etter noen minutter like fort. Så var brannen et faktum 50 m unna. Et område på ca 50m langt og 20m bredt sto i full fyr. Det var tørre kratt og siv i sanden som var påtent, og det ble et lystig bål. En del av de nærmeste bobilene måtte komme seg unna og folk» tøt «ut av de andre bilene. Samtidig kom mange tiskuere, politi , brannbiler og tilslutt ,mange timer etterpå ,en hjullaster som begravde bålrestene med sand. Med så mye politi og brannmenn rundt oss, følte vi oss trygge og gikk til sengs - det var langt på natt.