Hopp til hovedinnholdet på siden
Elisabeth og Per Elisabeth og Per
Startsiden > Portugal 09-10 > Artikkel

Reisebrev 6 - 17.02.10

Vi er fortsatt på Algarvekysten og ikke på Madeira!

Bor visst i portugisisk «Bergen» for tiden.
Regner høljer ned og det vil visst ikke ta slutt. Godt det ikke kommer ned som snø. Det elektriske nettet til Sagres er nok modent for utskifting. Hver gang det regner og blåser med kuling i kasta, og det er ofte, ligger Sagres i totalt mørke. De nyankomne på campingplassen stuper ut i sikringskapet for å finne ut hvor feilen er, men her hjelper ikke det. Etter noen øyekast rundt seg ser de jo at det er mørkt overalt.....


Bestyrerparet på campingen her har blitt forflyttet til Orbitur camping i Nazare. De kom en dag og banket på døra vår for å ta farvell. Det er slik i Orbitur at de som driver må rulere rundt til de forskjellige plasser. Det var med tungt hjerte de dro og tårene var ikke langt unna, for oss var det også trist da vi var blitt godt kjente. Skal forresten besøke de i Nazare på veien hjem.

Karneval i Sagres 16.02.10. I går var det karneval her og vi lurte jo på om det fine været vi hadde på formiddagen ville holde seg til etter toget var ferdig, og det gjorde det. Landsbyen var stappfull av folk som var kommet for å se på toget og samba musikken ljomet utover landsbyen. Unge og gamle var utkledd i de flotteste kostymer. Ikke så mange lettkledde som i fjor så jeg slapp og holde Ingvar i beltet. Dette er en stor dag for landsbyens innbyggere og oss turister. Spanderte på oss en god middag på en uterestaurante med utsikt direkte til toget.

Blekksprutfiske. Nede i fiskerhavna har vi oppservert hundrevis av terracotta krukker som er bindt sammen med tykke tau. Har lurt på hva disse blir brukt til, og nå har vi fått greie på det. Disse krukkene blir senket ned i vannet og inn i de svømmer blekkspruten. Når tauene blir heist opp igjen svømmer ikke blekkspruten ut, de må dras ut når de har kommet til overflaten.

Biltur til Monchique. Blir litt lei av Sagres innimellom og må ta noen turer i traktene rundt her. Vi holder oss på Algarvekysten i påvente av sommer, det er jo her nede det er varmest på denne årstiden. I fjor kom den i slutten av februar, så snart drar vi nordover. Monchique ligger på en høyde 458m over havet og er kjent for sine håndverksarbeider i tre. På veien opp så vi mange som solgte frukt og grønnsaker langs veien. Stoppet ved en bod og betalte 1,5 E for 2 kg nydelige appelsiner,nyplukket med bladene på, og 2 sitroner. Mimosa, mandel, og paranøtt trærne står i full blomst langs veien og engene er dekket av blomster, det er utrolig fint her nå. Byen har ikke så mye å by på , men det er en utrolig flott utsikt derfra pga høyden den ligger på. Gikk opp en smal brostein lagt gate oppover i korktre skogen over byen for å se på fransiskanerklosteret Nossa Senhora do Desterro, som ble grunnlagt i 1632 av Don Pero da Silvia. Det er nå bare et skall , men pga utsikten verdt et besøk. Den var nå også tilholdsted for narkomane som knapt nok var gangbare. På veien ned traff vi ei 98 år gammel dame med sigd og sekk i hånden på vei inn i skogen. Hun skulle slå grass til dyra sine. Da jeg spurte om jeg kunne få ta bilder av henne demonstrerte hun hvordan jobben skulle gjøres. Hun var en pratsom dame og snakket i vei, synd vi kunne forstå så lite av hva som ble sagt. Ingvar stappet en 20 E seddel i lomma hennes, og vi fikk begge en god klem med oss på veien ned.

Serra de Monchique. Forlot byen og kjørte videre oppover den vulkanske fjellkjeden til det høyeste punktet Foia på 902 m. Vi var nå kommet over tregrensen . Denne fjellkjeden er det som gir ly mot nord og sikrer det milde klima på Algarvekysten. Her oppe på Foia fantes en kraftig vannkilde , hit kjørte portugiserene med biler fulle av vannkanner og hentet drikkevann. Helt på toppen var det masse antenner og master. En restaurante, butikk med souvernier og håndverk og en formidabel utsikt. Herfra kunne vi se helt til Spania, Sagres, Portimao og andre steder på Algarvekysten. Heldigvis hadde vi helt klar himmel mens vi var der. Mens jeg sitter nå og skriver fikk vi besøk inn i bilen av en liten gul - grønn fulg. Den vandret rundt på dashbordet for så og forlate oss igjen like fort som den var kommet.